Skoleskriverier
Her finner du noen leserinnlegg som bidrag til skoledebatt og profilering. Vedlegget nederst ble publisert i VG. Er litt stolt av det:-)
2000: Presentasjon av Bogafjell skole, publisert i ekstrabilag til aftenbladet
Bogafjell skoles sjel finner du ikke bare i en ny, flott bygning. Du finner den heller ikke bare i et overfylt mediatek eller et stille klasserom. Heller ikke bare i en skoleplass og et forlatt plaster på fotballbanen. Du finner den i en elevs søken, liggende med sil ved en bekk, på jakt etter livets gåter.
Det er høst og hustri ute. Regnet forsøker med alt det har å komme innenfor en 10-årings regnjakke. Utenfor er det kaldt, men innenfor regnjakken, der skinner sola i takt med forventningene. En fugl flyr over skoleplassen. Men snur den seg, ser den en flokk unger på vei inn i skogen. Det er elever ved Bogafjell skole på leting etter et rede.
En dag i uka forlater elever klasserom og skole, tar med seg sekk, stormkjøkken, kniver og lavvo for å oppleve og lære om natur og kultur der den er. Utenfor. Skolebøkenes bilder i mange farger av skog og tjern legges igjen til fordel for gulnende skog og frådende vann rett i nærheten. Bogafjell skole ligger midt mellom skog og fjell og gir en unik mulighet til å ta naturen utenfor vinduet i bruk. Hva lever under lyngen? Hvordan levde indianere? Hvordan bygge en gapahuk eller gamme? Hvem er jeg?
Bogafjell skole vil satse på uteskole og ønsker derfor at elevene skal få en betydelig del av undervisningen under åpen himmel. Elevene skal møte et helhetlig undervisningsopplegg samt se verdiene i å ta vare på seg selv og omverdenen og bruke de ressursene som omgivelsene tilbyr.
Skolen har kjøpt inn utstyr. Alt fra lavvo og ryggsekker til forstørrelsesglass og pinsett. Dette ligger klart til oppdagelsesferd i en liten fjellbekk.
Så mens skogen fylles med liv, gjør en liten regndråpe sitt siste forsøk i å trenge gjennom en knapp som er blitt borte. Solen smyger seg sakte, men nådeløs, forbi en trassig sky og varmer en liten 10-åring som knelende ser en snutebille gjennom forstørrelsesglass. Mens en fugl vender tilbake fra en skoleplass.
2010: I forbindelse med streik, publisert i aftenbladet og Norsk skolelederforbunds hjemmeside.
Oppgjør i byen - en sjef i nøttestrid Det var en gang en ekornsjef som arbeidet på en skole langt, langt inni byen. Sammen med sine ekornvenner tok han seg av de små ekornungene til de var gamle nok til å klare seg selv. For denne jobben fikk ekornsjefen og vennene hans nøtter, må vite. Så hadde det seg slik at ekornvennene slo seg sammen og krevde større del av nøtteressursene. De øverste sjefene i byen, de som styrte og stelte som best de kunne, mente at det, det kunne de ikke få. For det måtte spinkes og spares til verre tider. Og det var jo alle enige i. Det var dog sannelig ikke SÅ masse nøtter i byen at det gjorde noe. Den STORE nøttebingen, derimot, var i den enorme byen der østpå. Og der hadde de jo ikke råd til noen ting, for de nøttene, de skulle i alle fall spares til nedgangstider. Likevel, siden ekornvennene var så viktige for byen, fikk de noen ekstra nøtter. Hvert år litt mer. Men et ekorn ropte ikke sin misnøye like høyt. Ekornsjefen var jo fornøyd med jobben. Han hadde det godt, jobbet jevnt og trutt og prøvde etter beste evne å lage en flott skole ekornungene kunne lære i og ekornvennene være i. Gjennom årene viste det seg, som du sikkert forstår, at ekornvennene etter hvert fikk like mye nøtter som ekornsjefen. For, og nå kommer litt regning så det er bare å henge med: når noen har litt og får mer og andre har mer og får litt, blir det like mye til slutt. Da ristet ekornsjefen på hodet og så opp fra sjefspulten sin. Det kunne da ikke være riktig at han som styrte hele skolen og fikk kjeft når de ikke gjorde det så bra attpå, at han ikke skulle ha mer nøtter enn alle de andre som arbeidet på skolen. Og han ville jo at andre skulle overta når han nå engang ble gammel. Nei, dette kunne da ikke være riktig. Han ble faktisk litt sint. Derfor slo ekornsjefen seg i lag med andre ekornsjefer i byen og sa at nå fikk det være nok. Nå var det sannelig ekornsjefenes tur til å få nøttefordeler. Og i alle fall flere nøtter enn ekornvennene fikk. Det var da både rett og rimelig, syntes ekornsjefene. Og derfor; blant annet, nøttelikelønn er et annet; derfor nektet mange ekornsjefer i byen å gå på jobb til nøttene i byen ble mer rettferdig fordelt. De rett og slett streiket. Og har de ikke fått en skikkelig nøttepott, så streiker de vel enda. | |